Kvitsymra fyrst. Det er næsten so ein ikkje trur det er sant. Dæ næsten så det itte æ gudsens sæinning! Men jaggu er det det. På veg heim frå skulen opna kvithavet seg. Og ikkje var det snjo.
Og Odd syng Liten Narr.
Og eg lyder.
Eg lettar på luva når du blundar Eg dansar nokre steg når du ler Eg ser ei sol stå opp når du smiler og står ved di side når du ser
Denne halvdaude bloggen vert mest nytta til internt fjas med slektningar og vener. Om du leitar etter sakleg informasjon om forfattaren Kristin Fridtun, må du klikka her.
2 kommentarer:
Og det er så vakkert! :-D
Nå måtte jeg høre Liten Narr, jeg også.
Den er fin!
Legg inn en kommentar