Heime (i Elverum) var det vinter.
Jamt tjuge minus. Sol. Blått uppe, drivkvitt nede. Um lag so:
Det skein og blenkte so hål ein blåne,
der slede-meian' på vegen rann.
Og uthengd var det so blank ein måne,
og alt var vakkert og vel i stand.
Det var so inderleg mjukt og mildt, at
det rann so lett, og det var so stilt, at
- å linge-ling, linge-linge-lo -
all skog og vigge som fjetra stod.
(Olav Aukrust)
...men uppe i Nidaros var det tøyvêr og bløyta og glatta og nei og nei.
So eg legg inn nokre rettelege vinterglimt på sida, eg, og vonar det fær vinteren og kjøldi til å draga seg upp hit.
3 kommentarer:
Eg merker eg blir avundsjuk av å sjå all snøen, ser fint lite til den her i Oslo, og heimbygda også for så vidt...! Nyt det!
Klaus
Takk for kommentar!
Vel, no er eg attende i Trondheim, og der ser eg fint lite til den vinteren som syner seg på bilæti. Men d'er godt å ha fanga'n med kameraet.
Sest på vinterleiren!
-kf
Brr. Det snør utenfor nå, og jeg kunne klart meg uten. Det er vakkert, javisst, men jeg foretrekker likevel bar, tørr bakke. Bare vent til våren kommer!
Og nå er det oppdatert. Ikke spesielt sammenhengende eller dypsindig, men dog Engelinesk. Og det er nesten bare til ære for deg.
Legg inn en kommentar