So hev vossingen og eg umsider pakka ut alle bøker og klæde og greidor som me eig. Drjugt 25 hyllemeter med bøker, trur eg me rekna ut. Gildt. Det vert ingen retteleg heim utan bøker, veit de.
I ei utav bok-øskjone fann eg fagnaverket Vossabygdene, tidsskrift utgjeve av Voss Sogelag, XXII 1932. Det inneheld utgreidingi «Vossemålet» av Leiv Heggstad, eit noggrant og morosamt stykke som i alle fall me fann stor hugnad i. Her gjer Heggstad greida for målet ulike stader i bygdi; me lærer um tonefallet i vossemålet («kvikt og lett ... og slik ein løgjen song»), ljodskipnad og framburd (uttala), bøygjing, døme på ymse slags setningar (t.d. fylgjesetningar: «Da è só kalt att'ù da klaka mìdló mann ò kòna») – og millom det gjævaste: målprøvor.
Her finst ordtøke og talemålar, merke um veder, hermor og gåtor. Her er tri (anonym kjærastmor greider radt alle lett?):
1. Kva só feila ein vèlarbeidd'ù skó?
2. Uppétté bakka ò nététte bakka mè tíù tènnù í nakka.
3. Ein rídl ò ein radl, ein ùndésmjùgar ò ein smìtedadl.
Mannsdagen 2022
for ett år siden
3 kommentarer:
Nei, det er bøker som gjør et hjem. Helst i alle rom. Selv om et bibliotek også er knallfint ;)
Just det! :)
Ingen motsetning, forøvrig, mellom bøker i alle rom og et eget bibliotek. Det er aldri nok hylleplass uansett.
Jeg greier ikke gåtene, og jeg nekter å bruke Babelfish. Bøker forstår jeg meg på.
Legg inn en kommentar