torsdag 5. mars 2009

Jammers Minde

Flestalle som hev lese norderlendsk boksoga kjenner til Leonora Christina. Ho var dotter åt Christian IV (Kvart/Quart) og var lenge den fremste kvinna i riket. Ho var grevinna, må vita. Stordomen fekk ein brå ende då faren døydde og ektemaken hennar, Corftiz(!) Ulfeldt, vart halvgalen og upåliteleg og rota seg burti mange politiske flokar. Det var mest so han laut fara i utlegd. Leonora Christina vart sjølv dømd medskuldig og sett i eit fangetårn - og der vart ho sitjande.

Leonora Christina:



Berre éin ting er lika ille som å sitja år etter år (22 i alt) i eit tårn, og det er namni på god mor og godfar hennar. Christian IV vart i 1615 gift med Kirsten Munk, og mor hennar heitte Ellen Marsvin og Ludvig Munk. Ikkje pent!
Lika vel heldt ho vìtet i god stand, Leonora Christina. Ho las mykje der uppe i tårnet, og ho skreiv au ei kvæde til Dorothe Engelbretsdatter. Millom anna:

Du self erkiender det, min Siæl skal og ey glemme
At offre Tak med dig, og Sangviis at istemme,
Hvad skal jeg bære frem, som til din Priis er nok?
Var Evnen Villien lig, da talte Steen og Stok
om din Høy-Viisdoms Aand til varende Adminde,
Du Norske-Fakkel-Blus og sand Lærmesterinde!

Det beste ho skreiv er lika vel å finna i Jammers Minde (um lag 1685).
Her skal de få éi setning frå verket:

Første tildriuffuende Aarsage [til jammeren] er Guds Allmectigheds Errindring, efftersom ieg ey min Iammer, Angst, Nød oc Smerte ihuekomme kand foruten tillige med mig Guds Allmact att errindre, som vdi alle mine Liidelser, Elendigheder, Hiertesorrig oc Bedrøffuelser min Krafft oc Hielp, min Trøst oc Bistand haffuer werret; thi aldrig lagde Gud mig saa snart en Byrde paa, att hand io med ded samme mig effter Byrdens Tyngde Styrcke gaff, saa att Byrden mig wel krum nederbøyede, mig hart knuede oc tryckte, men dog ey slet nederslog, knusede oc vndertryckte, for huilket den vbegriibelige Guds Allmectighed skee Loff oc Priis i Ewighed.

...og soleis held det fram. Sida etter sida. Arme møy!

Ho godaste Dorothe hadde det ikkje greidt, ho hell'. Ein gong skal eg skriva ein stubb um henne au, men denne gongen fær det halda å prova kor viktugt Maria Magdalena-motivet hennar er i samlingi Taare-Offer (1685). (Maria Magdalena er den kvinna som hev synda og som kjem til Jesus og væter føtene hans med tåror og kysser føtene, turkar deim med håret sitt og salvar deim, Lukas 7, 37-50.)

Nokre titlar frå Taare-Offer:
"Den Taare-gydende Synderinde"
"Den Food-tørrende Synderinde"
"Den kyssende Synderinde"
"Den salvende Synderinde"

Hau, dette 1600-talet!

6 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg blir så fascinert av antrekket hennes. Jeg vil også ha flosshatt med eget perlekjede! Da er man rik og viktig da! Kanskje ikke på overklassen.no -plan, men ikke helt ubetydelig heller.

Anonym sa...

Hoho, ja, det er ein staseleg bunad ho hev. Eg spanderer øl dersom du kjem utklædd slik på ein partalspils!

Sunniva sa...

Ah, denne barokken! Er emoene vår tids barokke diktere? Er dette en muluig master? :p

Anonym sa...

Jeg har hatt. jeg har perlekjede. Jeg er blakk.
Må det være flosshatt, eller holder det med bredbremma filthatt?

Anonym sa...

Sunniva: JA! God idé! Hoho. "Komparativ analyse av barokkens diktere og nåtidens emo-ideal sett i lys av forfatterskapet til Dorothe Engelbretsdatter og Thomas Kingo".

Åsta Mari: breibremma er fint. Glær mæ!

Anonym sa...

Faktisk var hun aldrig dømt - hun sad fanget i mere end 21 år uden rettergang eller dom.
Jeg kan abefale hendes erindringer fra tiden i Fængslet.