torsdag 25. desember 2008

Jolelesnad II

Jolelesnad og jolelesnad...
Her kjem fyrst sumt um Draumkvædet og so endå nokre stubbar frå Flåklypa-verdi (eg greider neimen ikkje halda meg undan).

BOLK I
Vel, ja, eg tenkte eg skulde skriva eitkvart um Draumkvædet, eg. Det ligg fulla ikkje i jole-klassikarsekken, det hell. Lika vel etlar eg å krota ned eitkvart ord um det. Hovudkjelda mi, Norske Folkeviser av Olav Solberg, ligg att i Nidaros diverre. Kann henda vert det ei råd med det lell.

Draumkvædet er ein ballade [= dans(evisa)], eller "folkevisa", som ein gjerne namna sovordne visor i nasjonalromantikken. Draumkvædet er utan tvil den mest vidgjetne balladen her til lands. Granskarane hev røkt mykje etter svar på det og det, men ein veit enno ikkje for visst når og kvar Draumkvædet vart skrive, eller kven som skreiv det. Gjengs syn er at balladen vart skriven ein gong seint uti millomalderen. Han er nog skriven fyre reformasjonen, for det er berrsynt at innehaldet er merkt av katolisismen. Attåt dette ser ein greidt far etter den norrøne millomalderkulturen og folketrui (men: kvædet hev mange grunndrag sams med sogor kjende frå andre kantar av verdi, t.d. indiske og egyptiske forteljingar).

Det finst ein haug ulike versjonar av Draumkvædet. Dokumentasjonsprosjektet reknar upp femti versjonar, og dei er nedskrivne millom 1840-åri og 1914. Um du er huga kann du glytta på dei ulike uppteikningane her. Dei ymsar mykje i lengd og sumt i innehald. Til dømes heiter "hovudkarakteren" anten Olav Åsteson eller Olaf Åkneson. Alle songarane som kjende visa var frå Telemark, mesto Kviteseid, Lårdal, Seljord. Ho som var kjelda til ein av "standardversjonane" av kvædet var Maren Ramskeid frå Kviteseid. Ho var 'kje meir en attan år då Magnus Brostrup Landstad kom innum og vilde høyra henne kveda.

Kann ein segja at Draumkvædet er jolelesnad i det heile? Ja visst. For hendingane ber til i tidi frå joleftan og til trettandedagen. Dessutan kann ein segja at bodskapen er av det "jolutte" slaget. Eg kjem attende til dét.

På joleftan sovnar Åsteson (Åkneson) og han vaknar fyrst på trettandedagen. Då fer han rake vegen til kyrkja og fortel lyden um draumane sine. Her er tvo strofor frå den vølte [restituerte] versjonen åt Moltke Moe frå 1890-åri:

5. Presten stend'e fyr altari
å les upp lestine lange,
Olav set seg i kyrkjedynni
å tel'e draumane mange.
- Å de va Olav Åsteson,
som heve sovi so lengji.

6. Gamle menner og unge
dei gjev'e etti gaum'e,
mæ han Olav Åsteson
tel'e sine draume.
- Å de va Olav Åsteson,
som heve sovi so lengji.


Åsteson hev vore på ei strid ferd gjenom helheim og himmerike. Ferdi er ikkje ulik den Dante gjer gjenom Inferno, Purgatorio og Paradiso i La Divina commedia (1308-1321). Åsteson fortel so kva som hender med den som liver eit godt, kriste liv, og like eins kva som hender um ein ikkje gjer det. På den visi er Draumkvædet eit visjonsdikt.

I eit stykke i Spelemannsbladet nemner Stein Versto tvo ulike måtar å granska kvædet på. Eine er å taka fyre seg det historiske i kvædet, hin er å gauma på det eksistensielle. Det historiske hev eg alt vore innpå, det gjeld upphav og alder og dilikt. Det eksistensielle gjeld innehaldet. Eg skal ikkje segja stort meir utav dét, men heilt stutt um det eg kallar "det jolutte" i visa: sjeli di kjem best ut av det når domen skal standa dersom du er gjevmild, audmjuk og snild i all di ferd medan liver på jordi. Når ein skal yver Gjallarbrui, som tek folk frå "føesheimen" og til "auromheimen", slepp ein undan leid motstand av bikkjor, ormar, stutar og so burtetter dersom ein hev gode gjerder i "skreppa" (d.e. "bagasjen" på dagsens folkemunne). Til dømes:

Sæl er den i fø'esheimen
fatige gjev'e ku:
han tar inkje sumlug gange
på håge Gjallarbru


Jau. Og han Åsteson møter både jungfru Maria og erkeengelen såle-Mikkjel. Koss det heile ber til og endar fær de lesa sjølve. Eg skal ikkje byrta meir her.

Och! Det gjæve for oss målelskarar er millom anna den målslege bunaden åt desse balladane ligg fyre i. Telemarksmål er langt ifrå verste målet! Nedskrivarane hev jamt skrive visone ned etter målet åt kvedaren, ikkje laga det etter noko boklegt mål. Gilde greidor.


BOLK II
Her kjem litt meir frå Aukrust og Flåklypa. Desse stubbane er tekne frå boki Folk & Fe. Det var den fyrste boki um Flåklypa-samfundet som vart utgjevi. Alle stykki er henta frå nummer 12 av avisa, jolenummeret. God lesnad!

Med Felgens julegaveautomat kan man på en enkel og bramfri måte fordele gavene julekvelden utan på forhånd å ha gått rundt treet. Forskjellige sikkerhetsanordninger ved maskinen gjør det også klinkende klart at det her ikke nytter å prøve å få rede på gavene før utdelingen. Felgens spesialkonstruerte trolløye med dioptersikte registrerer nemlig nyfikne og klåfingrede som vil "titte", og sender ved hjelp av impulser ut en polstret veivaksel (4600 omdr.) som slår beina vekk under selv den mest halsstarrige.
[...]
Framgangsmåten er enkel. Man trykker på knappen merket "God jul" og trekker sjåkeren ut. Automaten gir da fra seg røkelse og myrralukt og "Deilig er jorden" spilles unisont på kam. Mot et lite tillegg kan man få montert inn Felgens "drøvler" med senket differensial, slik at man også kan få den kjente og kjære julesang tostemt.
Er mottakeren misfornøyd med gaven, kan han eller hun på eget ansvar prøve å få varen byttet. Finner ikke automaten mottakers krav berettiget, blir vedkommende sugd inn i julegaveautomatens sentrifuge til avskolling og kommer ut igjen som et nytt og takknemlig menneske.


Og so kjem eit slags joledikt(?) frå Bronskimlet:

I gilde klædebon dei vise menn,
Nattevakt! - Nattetid -
Go'kveld! Go'kveld! Dei helser hen.
Møtes skal i ljos og glans,
Libanons og Sankthans -
Sarons yndigheter!



Og so kjem ein "Lom spesial", dersom den lesaren skulde finna vegen hit att:

Endelig!
Under sigarettrøking igår fikk sykkelreparatør Reodor Felgen røken ut gjennom venstre nesebor. Begivenheten fant sted på kooperativen i Lom.
Dermed skulle en tro at sykkelreparatøren er ferdig med forkjølelsen for i år.



"Enkefruen" skal få koma til orde denne gongen au (dette utdraget er frå Flåklypa nr. 12):

I år naver vi junetrepynten senv. Det fanner i praksis nangt binnigere enn å kjøpe gnitter og junestjerner i butikk.


So kjem det siste, og dette er kraftig kost (jamvel dette frå Flåklypa nr. 12):

Vår utsendte julemedarbeider, sportsjournalist Melvind Snerken, opplyser at minkeier Jostein Kroksleiven i Sør-Fron for fjerde år på rad pådro seg ben- og lårhalsbrudd under gangen rundt juletreet.


;)

3 kommentarer:

Silje sa...

Det vart høytlesing om julegåveautomaten her no, for eg lo sånn medan eg las. :-)

Anonym sa...

Såvisst finn eg vegen att, og blir aldri vonbroten!
GILDT:D

Anonym sa...

Hoho! Ja, eg au hev lese det høgt for huslyden, men kvar gong eg kjem til "unisont på kam" so fell det lettare å flira enn å fortelja. Makan! Eg skulde gjerne havt eit slikt maskineri her i heimen.

'Gildt' er eit godt ord. Takk for at det fekk pryda denne vesle internett-kroken.
;)


-kf