tirsdag 26. mai 2009

ein tysdag. eit bilæte. XIII. & noko attåt

Her kjem siste tysdagsbilætet nokon gong. I minsto frå denne gluggen.
For no er skuleåret endt og snart snur eg nasen mot Elverum.
Når skulen tek til att,
bur eg i lag med han André. Storgilde saker!
Siste eksamenen var i dag, millomalderlatinen,
og det gjekk godt dét,
men endå betre er fridomsferdi ein kann leggja ut på
etter at alle papir er greidde or neven
og ein hev sagt hej og far vel til kvar og ein
og er attkomen i seg sjølv [for ein er ikkje reint seg sjølv i denne eksamenstridi]
og læt sæla siga innpå ein.
Fridomsferdi, ja, då knyt ein lissone og legg i veg innetter skogstigen,
og dét skal eg segja, at når alt er undangjort og ein ikkje treng gruna og gruva seg,
då er det mesta som heile skogen rykkjer eit stig nærare,
liksom ein hev reinsa linsa,
kvar stuv, kvar stein, kvar bekkjeklunk,
dei fær fritt gjenge til hjarta og haus,
og det segjer seg sjølv at veike sjæler vert styrkte av slikt.

Men til saki: Eg skal leggja ut det siste bilætet, og det tok eg i dag tidleg, etter morgonverden og fyre tonnstellet. Men fyre dét skal de få sjå heile gullrekkja, men utan bilæte IV og VI, for dei er frå Elverum og Femundsmarki. I alt trettan bilæte er tekne tysdagsmorgonen klokka halv åtte.
Her, veit de:

3. mars



10. mars:



17. mars:



31. mars:



14. april:



21. april:



28. april:



5. mai:



12. mai:



19. mai:



Og i dag, 26. mai:



Det er ei sæl, men gåtefull jord me bur på, som lagar til sovorne under for oss kvart år.
Signa våren!

lørdag 23. mai 2009

Adam

Ikkje den fyrste Adam, men Adam av Bremen. Flestalle hev fulla høyrt tala um den karen. Men hev de lese noko utav det han skreiv? No i siste eksamensinnersvingen driv eg å set um nokre av skriftene hans, og jø og jø so mange fotvitnelege utgreidingar han yrkte! Her kjem nokre kråser (fri umsetjing):

Alle som liver i Norig (Norvegia) er svært kristne, med undantak av dei som bur langt burte i nordstroki innved havet [det vil då segja samane]. Dessutan driv dei med trollkunster og hekseriar so mykje dei kann, og dei hævdar å vita kva kvar einskild på heile jordi driv med. Og enno kann dei ved å mulla ord driva digre kvalar upp på strondi, og mykje anna som ein kann lesa um trollkunster i Skrifti gjer dei likso lett.

I dei ublide fjelli som er der, høyrer eg at kvinnfolki er skjeggute, [...] og når dei talar er det mest som dei skjer tenner heller enn å bera fram ord.


Skridfinnane [samane] kann ikkje liva utan snjo og kjøld, og dei flyg snøggare enn sjølv ville dyr gjenom/yver den sers djupe snjoen.

Folket som bur der [på Grønland] er blågrøne på grunn av saltet, og av det hev øya fenge namnet sitt.



Alt er frå fjerde boki hans, um øyriki i Norden.

Til sist eit bilæte av Adam (eg trur i minsto det er av honom):

tirsdag 19. mai 2009

ein tysdag. eit bilæte. XII.

Atter ein tysdag.
Her er bilætet. Det var so sterk sol, og glaset var møkut av gamalt regnvatn, so det var ikkje råd å taka eit dugande bilæte fra innsida. Difor vart det eit eg-stikk-handi-or-glipen-og-knipsar-i-veg-knips i dag.

Sjå det væne, vesle treet mitt. Lauvet spratt i helgi.
Me hev røda um so mangt, me tvo. Ja, for sumtid kann ein tre vera jamgodt med ein ven.

søndag 17. mai 2009

17. ma-i er vi så gla-i

Jau, so hev det vore nasjonaldag att.
Og ein fin ein.
Dagen tok sjølvsagt til med lusking i heilhose (nyordet for strømpebukse) og bunadskyrte. Inkje er som å suldra rundt den bunaden og drikka svart kaffi og glåma ut gluggen på flagget som grannen hev heist. Høyra litt på radio, koka egg, du veit.
So fór eg ned til by'n. Og der var det heitt og trongt! Det sildra nedetter ryggbeinet i eino, heile dagen.
Eg gjekk i tog, såg på tog, helsa på folk i tog, vifta med flagg, fekk klemmar, kauka HURRA!, røda med folk, åt is, drog åt Ilaparken - alt medan soli skein og folk flira og bunadskorne knepte mot asfalt og brustein. Gode greidor.

Soleides var utsynet attum fana åt LLH:



Alle var samde um at det hadde vore ein fin dag.

lørdag 16. mai 2009

or høgtalaren

Eg sette på radioen i dag, på slump, på P2, og eg landa midt i Visebølgen, og midt i "Menuett i mai". Det må vera den vænaste mai-songen som nokon gong er smidd i hop. Han trefte meg - som alt anna no um dagane - midt i hjarteroti. Det var som eg brått sat på trammen i lag med ein gamal ven, eller ei bestemor, ei syster, ein mild og livleg maikveld, slik berre maikveldar kann vera.

Takk, Sandbeck. Eg lånar nokre strofor 'ta deg og pryder vevritsida mi med deim:

Vil du bli med i menuetten
i de grogrønne mainetten'
når det våres, når det våres
utmed gangsti og vegg
Vil du leke og gle' deg
tar du kjæresten med deg
uti skogen når det lever
milla bjørker og hegg

Det er ongdom og det er drømmer,
det er lengsel i alle gjømmer,
sjå det gjynger, sjå det gjynger
i en fin menuett
Det er sammar i vente,
det er lykke å hente.
Det er livet som forærer
deg en blomebukett

Og det synger i menuetten
i de grogrønne mainetten' -
ingen spådom, ingen spådom
kan formørke ditt sinn
Der fast under sola,
det er gamalt på jorda:
Je vil leve, je vil finna
en å kalle for min

tirsdag 12. mai 2009

ein tysdag. eit bilæte. XI.

Her kjem det tridje siste tysdagsbilætet.
I dag legg eg ved nokre linor frå eit dikt av skalden Christian Braunmann Tullin. "Maidagen" (1758) er døme på det Schiller vilde ha kalla ein idyll (sentimental-elegisk): gleda, naturnærvere, positiv lyst.




1
Min Muse, kom og lad os flye
Fra dette melancholske Fængsel,
Hvor Ønsker daglig døe i Trængsel,
Og fødes for at døe paa ny,
Hvor Kunst og Vid kun pønser paa
Den beste Plan til nye Sorger,
Hvor Rigdom sulter for at faae
Det Støv den for sin Arving borger

2
Hvor Retten selv er Tærningkast;
hvor Ja af Hyklere bortleies;
Hvor Dyder mod Ducater veies;
Hvor fattigdom er største Last;
Hvor Rigdom gjør en Daare klog,
Ærværdig, ædel, sindrig, klygtig;
Hvor Sindets Roe sin Afsked tog,
Da Nøjsomhed blev gjort landflygtig

7
Søg op det Sted hvor Frihed boer:
Hvor kunstlet Sorg, selvgjorte Plager
Udgjør ei Livets fleeste Klager,
Men Smile selv hos Armod groer;
Hvor jeg og du kan løse lidt
De Tanker som laae før i Lænker
Og uden Tummel drikke frit
Den Nectar som Naturen skjenker

14
Den ranke Gran paa Bjergets Top
Sin Pyramideform opreiste,
Og med den smale Spidse kneiste
Højtidelig mod Himlen op.
Dens Bul og Rod af Balsam fuld
Sig havde der saa sterk forskandset,
At den sin Kamp mod Frost og Kuld
Forlod med Seierstegn omkrandset.

fredag 8. mai 2009

fyrste maivika

So, det ber mot enden på fyrste vika i mai, og her er fire glimt som syner sumt av det teiknaren og forteljaren hev trøytt tidi med.

Nissekalenderen min hev dette bilætet for mai månad:

(Teikningi heiter Kjell's Angels. Venabu.
"Kjell" er Kjell Midthun. Han er den beste nisseteiknaren i verdi.)


Sunniva med hjartet i handa og eg på åremålsdagen hennar Silje.
Ho vart 22. Hurra!



Heimeeksamen. Eg skriv um meistersmeden Volund og ser ut mot fjorden. Godt nøgd med det.



Eg hev sét væne himlar koma og fara utanfyre gluggen:

torsdag 7. mai 2009

liten narr. og kvitsymra.

Kvitsymra fyrst. Det er næsten so ein ikkje trur det er sant. Dæ næsten så det itte æ gudsens sæinning! Men jaggu er det det. På veg heim frå skulen opna kvithavet seg. Og ikkje var det snjo.




Og Odd syng Liten Narr.
Og eg lyder.

Eg lettar på luva når du blundar
Eg dansar nokre steg når du ler
Eg ser ei sol stå opp når du smiler
og står ved di side når du ser

tirsdag 5. mai 2009

ein tysdag. eit bilæte. X.

Her kjem tiande tysdagsbilætet i år. På ei vika hev både gras og tre grønka, just som eg venta meg.

Bilætet: